06 des, 2013 8:31 AM

Hva er frelse?

Matteus forteller at Jesus engang var ute på Gennesaretsjøen sammen med sine disipler: “Da blåste det opp en kraftig storm over sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus selv sov. De gikk bort og vekket ham og sa: “Herre, frels! Vi går under!” Da reiste Jesus seg, ”truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille” (Matteus 8,24-26).

Denne lille fortellingen illustrerer godt hva frelse er. Begrepet gir mening i en sammenheng der det er tale om en nødssituasjon og en redning. Når Bibelen taler om frelse, kan det være tale om ulike former for nød. I en del tilfeller er det tale om frelse i betydningen redning fra fiender og fra farer, eller frelse i betydning helbredelse fra sykdom. Men hovedsaken er frelse i et langt større perspektiv.

Hva er det mennesket må frelses fra? Svaret kan sammenfattes i få ord: Synden og dens konsekvenser. Før Jesus ble født, ble det sagt om hans mor Maria: “Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder” (Matteus 1,21). Det er altså tydelig at synden er menneskets hovedproblem. Synd er i Bibelen et ord som omfatter alt som bryter med Guds gode vilje, alt som bryter ned og ødelegger vårt forhold til Gud og medmennesker. Og ifølge Bibelen er vi alle syndere - uten unntak.

Konsekvensen av menneskets synd er at vi er kommet bort fra Gud. Denne situasjonen kan illustreres med Jesu lignelse om den bortkomne eller fortapte sønnen (Lukas 15,11ff). Jesus forteller om en sønn som forlot sin far og som endte i elendige forhold i et fremmed land. Han var i stor nød og holdt på å sulte i hjel - inntil han vendte tilbake til sin far og sitt hjem. Borte fra sin far holdt han på å gå til grunne. Det er menneskets situasjon. Bibelen bruker i denne forbindelse ordet fortapelse. Det er dette ordet som beskriver den nødssituasjonen mennesket må frelses fra. Det er bakgrunnen for det verset som kalles ”Den lille Bibel”, verset som sammenfatter det sentrale i Bibelens budskap: “For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv” (Johannes 3,16).

Dette lille verset sier oss også noe mer om hva frelse er. Det er evig liv. Frelse og evig liv står i motsetning til fortapelse. Andre steder står det i motsetning til dom. Det er det større perspektivet frelse må sees i. Bibelen taler nemlig om to muligheter: Frelse eller fortapelse, evig liv eller dom og død. Jesus gjorde dette helt klart: Livet har to mulig utganger (se f.eks. Matteus 25,31ff). Men Bibelen gjør det også helt klart at Gud vil “at alle mennesker skal bli frelst” (1 Timoteus 2,4). Det var derfor han sendte sin egen Sønn - “for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv”.

Dette bibelverset forteller også om muligheten for redning eller frelse. Løsningen ligger i ordene “tror på ham”, dvs. på Jesus. Dette sies også i klartekst i en historie fra Apostlenes gjerninger. Det fortelles om en fangevokter som stilte følgende spørsmål til Paulus og Silas: “Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?” Og svaret lød: ”Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.” Deretter forkynte de evangeliet om Jesus for ham og hans familie. De kom til tro og ble døpt (Apostlenes gjerninger 16,30-34).

Disse tekstene viser klart at frelse først og fremst har med et menneskes forhold til Jesus å gjøre. Derfor kalles Jesus for frelseren. Da han ble født, forkynte englene: “I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren” (Lukas 2,11).

Det er et evangelium, dvs. et godt budskap. Gud henvender seg ikke til oss med strenge krav og betingelser for at vi skal kunne bli frelst og få evig liv. Gud tilbyr oss dette som en gave. Vi inviteres bare til å ta imot. Det er det som ligger i å tro på Jesus: Å ta imot ham, akseptere at han er frelseren og sette sin lit til det han har sagt og gjort. Johannesevangeliet sier det slik: “Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn” (1,12).

Strengt tatt er frelse i sin fulle bibelske betyning noe som hører fremtiden til. Men Bibelen kan også tale om frelse som noe nåtidig og nærværende. Den som har tatt i mot Guds gave i tro, er frelst, heter det (Efeserne 2,8). Eller som Jesus sier det: “Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet” (Johannes 5,24). Frelse og evig liv hører fremtiden til, men det er noe man gjennom tro kan få del i allerede i dette liv. Og Jesus er den eneste som kan bringe det: “Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Johannes 14,6).

Kilde: kirken.no